Kartet gir en oversikt over Norges handels-og investeringsavtaler: hvilke land vi har avtaler med og hva avtalene inneholder som har konsekvenser for politisk handlingsrom, miljø og utvikling.
Kartet er utviklet av HANDELSKAMPANJEN med støtte fra
.
Ytelseskrav er krav som kreves av investorer som plikter dem i å nå spesifikke mål når det gjelder investeringen deres i et land. Slike mål kan være å styrke industrien og verdien som blir igjen i landet, utvikle nasjonal ekspertise i en sektor, skape økonomiske klynger og nettverk, sikre teknologioverføring, få bedre miljø eller sosiale resultater, redusere arbeidsledighet, sikre en andel av nasjonale selskaper i en sektor, etc.
Les mer her og se datasett
Bestemmelser som krever at utenlandske patenthavere behandles likt som nasjonale patenthaver innebærer i praksis et forbud/ gjør det vanskelig for staten å stille krav om at patenterte rettigheter skal komme lokalbefolkningen til gode. Ved å stille krav om at teknologi og kunnskap overføres til landet man ønsker å profittere på den patenterte rettigheten i, kan myndigheten sørge for at viktig kunnskap, teknologi og ideer blir i landet.
Les mer her og se datasett
Ikke-diskriminering er det samme som nasjonal behandling. Det betyr at et land ikke kan behandle utenlandske investorer anderledes enn nasjonale investorer. Det betyr i praksis at et land ikke kan stille krav om at et selskap skal skape så og så mange arbeidsplasser, bruke en andel nasjonale varer eller overføre teknologi, hvis ikke dette også kreves av alle andre selskaper.
En kan få rettigheter (tilnærmet patenter) til frø hvis en kan vise at dette frøet som er avlet frem er blitt noe annet enn fra starten av. Plantesortbeskyttelse betyr at bønder ikke kan bruke disse frøene uten å betale for det. Plantesortbeskyttelse på frø svekker bøndenes rett til å spare, gjenbruke, videreforedle, bytte og selge frø, noe som er en sentral del av jordbruket verden over. EFTA-avtaler som Norge inngår med andre land inneholder krav om tilslutning til UPOV som betyr tilslutning til den nyeste UPOV konvensjonen fra 1991 som forhindrer bønders tilgang til frø.
Norge har inngått bilaterale handelsavtaler med Færøyene (1992) og Grønland.
Norge er en del av EFTA (en europeisk økonomisk samarbeidsorganisasjon bestående av Norge, Island, Sveits og Liechtenstein). EFTA inngår frihandelsavtaler med andre land, såkalte tredjepartsland. Vi har 27 EFTA avtaler med andre land.
Les mer:
Rapport: Norges bilaterale og regionale handelsavtaler - Bak lukkede dører
EFTA sine nettsider
En bilateral investeringsavtale (BITs) er en investeringsavtale mellom to land med formålet om å fremme og beskytte utenlandske investeringer. De er historisk blitt inngått mellom et rikt og et fattig land for å beskytte investeringen i det fattige landet mot politisk risiko som ekspropriasjon og nasjonalisering av ressurser. Det finnes over 3000 slike avtaler i dag. En BIT inneholder ofte investor-stat tvisteløsning (ISDS).
Les mer:
Notat: Alternativer til investor-stat tvisteløsing - Handelskampanjen (2016)
Notat: Miljøkonsekvenser av handels- og investeringsavtaler - Handelskampanjen (2016)
Temaside: Investeringer
De fleste avtalene inneholder bestemmelser for dataeksklusivitet som går lengre enn i WTO. Dette gjør at andre produsenter ikke får tilgang til nødvendig informasjon som test-data, som er nødvendig for å få godkjent generisk medisin. Avtalene kan også utvide varigheten til patenter. De fleste avtalene krever tilslutning til Budapest-traktaten som gjør det enklere å patentere mikroorganismer, og en del land må følge European Patent Convention.
Investor-stat tvisteløsning (ISDS) er en mekanisme som åpner for at utenlandske investorer kan saksøke stater i private tribunal utenfor det nasjonale rettssystemet, for eksempel om statene innfører reguleringer som hindrer selskapets framtidige profitt.