Handelsavtaler inngås mellom to land (bilateralt) eller mellom flere land (plurilateralt). Norge inngår handelsavtaler gjennom EFTA, bilateralt, og gjennom Verdens handelsorganisasjon (WTO). Hensikten med en handelsavtale er å liberalisere handelen ved å fjerne “restriksjoner” slik som toll, avgifter, restriksjoner på eksport, gjøre standarder likere, og samkjøre reguleringer. Det kan innebære i praksis at staten ikke kan subsidiere bønder, støtte nasjonale næringslivsaktører, eller kreve lokal lagring av data. Inneholder avtalen et investeringskapittel innebærer det ofte at en stat ikke kan kreve arbeidsplasser, bruk av nasjonal teknologi eller teknologioverføring av det utenlandske selskapet. Noen av våre investeringsavtaler inneholder også investor-stat tvisteløsning (ISDS) som gjør det mulig for utenlandske selskap å saksøke staten utenfor nasjonalt rettssystem.
De fleste handelsavtaler vi har inngått videreforhandles, som WTO og EFTA-avtaler, for å liberalisere ytterligere. Temaene under er et utvalg av det som nå ligger til forhandlinger i flere handelsavtaler, i tillegg til innholdet i eksisterende avtaler. Utfallet av disse forhandlingene har dyptgående konsekvenser for hvordan vi regulerer miljø, ressurser, arbeidsliv, næringsliv og demokrati, i dag og i framtiden
I Verdens handelsorganisasjon (WTO) foregår det forhandlinger for å forby noen former for fiskerisubsidier som bidrar til overkapasitet og overfiske.
Digital økonomi blir stadig viktigere og kontroll over dataen er avgjørende. Tilgang på data er kjernen i utviklingen av flere digitale tjenester og produkter som kobles til internett. Hvem som får tilgang på denne dataen blir derfor viktig for hvem som sitter med råmaterialet - og dermed også makten - i den digitale industrialiseringen.
Handel med mat er et kontroversielt og vanskelig område i internasjonale handelsforhandlinger. Majoriteten av landene i WTO er utviklingsland der store deler av befolkningen er avhengig av landbruk på en eller annen måte, samtidig som store eksporterende land ønsker å åpne opp markedene for å lette eksportkostnadene. Billig importert mat kan potensielt utkonkurrere lokal produksjon som kan kaste fattige bønder ut i fattigdom.
Patent rettigheter og opphavsrett kan høres ut som en god ide for å beskytte nye oppfinnelser og sikre inntjening på en investering, men det kan også føre til markedskonsentrasjon og høye priser. I utviklingsland kan patenter på medisin føre til at folk ikke har råd til å kjøpe medisin, og innenfor jordbruk kan patenter på såfrø føre til at bønder ikke har lov til å lagre frø til neste sesong.
Formålet med internasjonale tjenesteavtaler er å sikre utenlandske tjenestetilbydere lik tilgang på nasjonale markeder som lokale leverandører. Norge har særlig interesser i maritim sektor, telekommunikasjon, energi og finansielle tjenester. Handel med tjenester er regulert av den multilaterale GATS-avtalen, men EFTA frihandelsavtaler med tredjeland inkluderer tjenestekapitler som går lengre enn GATS. Norge er også i forhandlinger om en plurilateral avtale om handel med tjenester (TISA), som forplikter landene til ytterligere liberalisering av tjenestesektoren.
Bruken av Bilaterale Investeringsavtaler har vokst eksponentielt siden slutten av den kalde krigen. Man antar at det i dag er over 3000 slike avtaler på tvers av regioner og kontinent. Hva kjennetegner disse avtalene og hvilke utfordringer fører de med seg?
Handelskampanjen er en allianse av ulike organisasjoner fra fagforbund, bondeorganisasjoner, til miljø,- solidaritets- og utviklingsorganisasjoner. Nettverket ble oppretta i 27. april 2004.
Vi følger internasjonale handelsforhandlinger, regionale handelsavtaler, og Norges handels- og investeringsavtaler. Vi bistår med analyser, kursing, foredrag og skriftlige innspill. Vi har et aktivt styre som har bred erfaring og kompetanse innenfor internasjonal handelspolitikk.
Postadresse:
Handelskampanjen c/o Utviklingsfondet
Mariboes Gate 8, 0183 Oslo
E-post:
handelskampanjen@handelskampanjen.no
Organisasjonsnummer: 996058115
Meld deg på vårt nyhetsbrev.